Økende livskvalitet og framtidstro

Undersøkelse om livskvalitet

Siden 2020 har SSB gjennomført en årlig undersøkelse for å kartlegge livskvalitet i befolkningen. Temaene som inngår er tilfredshet med livet, opplevelse av mening og følelser. 

De siste årene har det skjedd flere ulike hendelser i verden som kan ha påvirket befolkningens livskvalitet. Eksempler er begrensninger under koronapandemien, krig i Europa og økonomisk vanskelige tider. 

Flere i Nordland rapporterer høy grad av livskvalitet

I perioden 2020-2022 var det en nedgang i andel som rapporterte høy grad av tilfredshet ved ulike aspekter ved livet. Resultatene fra 2023 og 2024 tyder på at utviklingen har snudd og at livskvaliteten i befolkningen generelt er økende. Denne trenden ser man på mange av de ulike temaene som undersøkelsen dekker. 

Gjennomsnittlig skår har ikke endret seg betydelig gjennom perioden på mange av temaene som er kartlagt. Dette kamuflerer at det i perioder har vært økende forskjeller i livskvalitet i befolkningen. 

Noen tall om livskvalitet i Nordland

• Nærmere 25 % har høy tilfredshet med livet alt i alt.
• Nesten 50 % har høy tilfredshet med stedet man bor.
• Temaene der vi finner lavest grad av tilfredshet er fysisk helse og økonomisk situasjon. Nærmere 4 av 10 rapporterer lav tilfredshet på disse områdene. 
• Omtrent 30 % har høy skår på variablene “Optimisme for fremtiden” og “Givende sosiale relasjoner”. 
• Over 80 % oppgir at de har overvekt av positive følelser. Nordland er fylket med høyest skår på følelser, og er også blant fylkene med høyest andel som har høy tilfredshet med sin psykiske helse. 

Se alle resultatene fra Levekårsundersøkelsen (Nordland i tall)

Nasjonale resultater - forskjeller mellom grupper

• Menn og kvinner oppgir ganske lik livskvalitet på de fleste indikatorene. Flere kvinner rapporterer høy grad av tilfredshet med livet alt i alt, stedet man bor og givende sosiale relasjoner. 
• På mange tema ser man at tilfredsheten øker med økende alder. 
• Det er generelt små forskjeller i livskvalitet når man sammenligner sentrale og mindre sentrale kommuner. 
• Personer med lav utdanning opplever oftere lav livskvalitet enn personer med høyere utdanning. Det er også klare forskjeller i livskvalitet når man sammenligner personer med ulikt inntektsnivå. 
• Blant gruppene med lavest livskvalitet finner man personer som står utenfor arbeidslivet, personer med helseproblemer, og ikke-heterofile.

Visualisering av nasjonale resultater (utarbeidet av SSB)

Les mer: Hvor fornøyde er vi med livet i Norge? (SSB)